Og i denne tiden har man vært utrolig travelt opptatt….

Først kom mitt første barnebarn til verden 11. desember 2008

Da kan dere jo tro jeg koste meg, Grete hadde helt rett – “Barnebarn er livets dessert” og plutselig ble keramikkmaling lagt helt på hylla.  Jeg måtte jo få med meg det første smilet og barnedåp osv osv

 og den første krabbingen…

Så kom våren, og sommeren…. stefaren min fikk ett lite slag. Det gikk heldigvis bra, men det ble mange turer til Lørenskog og Oslo den perioden. 

I tillegg så skulle jeg liksom trene, for den 20. mai så sa jeg at jeg skulle bli med å løpe halvmarathon den 27. september… phu, da når jeg var begynt å bli litt lei av å trene. Men gudskjelov at jeg hadde drevet på med diverse trenging jevnlig i 1,5 år ellers hadde det ALDRI gått. Jeg “løp”  på dårlig tid, men jeg fullførte og det føltes som en utrolig seier. Det hadde jeg aldri trodd for over 3 år siden når jeg røyka 25 røyk om dagen. Etter noe sånt så føler man at man kan klare ALT!

I tillegg har jeg lest…. ikke krim som jeg liker så godt, men exphil…

 Hvordan det har gått får jeg vite i januar….. man får bare håpe… er ikke så flink til å drøfte, så får håpe det holder med å ha kunnskapen….

Og plutselig har det da gått ett år og Tinius Andrè har blitt 1 år

 (datteren laget sin første bløtkake)

… og Tinius Andrè spiser :

Og nå er det jaggu jul om 2 dager, og er jeg ferdig? Neida…. men, det ordner seg nok. Har fri disse to dagene før jul så da skal jeg rekke alt. Har god hjelp i mannen min da, han som gjerne skreller appelsiner eller klementiner til meg. Som masserer meg når jeg omtrent ikke klarer å gå fordi ryggen har låst seg helt. Som passer på å gi meg masse TLC når jeg trenger det

Ville bare komme innom her og si ifra at jeg lever og har det fint. Tenker masse på dere alle sammen og håper dere har det bra.

Og passer på å ønske dere alle en riktig

God jul og Godt Nytt år!!!

Perzmo

Vurdert til: av 22 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Innimellom, sånn når jeg hiver etter pusten og tror jeg omtrent skal dø av oksygenmangel…. da tenker jeg det. Hvor hadde jeg hodet når jeg meldte meg på halvmaraton den 27. september?

Men, når jeg har trent ferdig så tenker jeg, gudskjelov at jeg betalte og meldte meg på. Det er jo morsomt å ha ett mål å trene mot

Har langt igjen ennå, har ikke klart å løpe en mil ennå, men så er det ikke lenge siden jeg kom igang med løpingen da. Gubben har sagt ja til å bli med også, det er jo kjempekoselig….. dog vil jeg nok ikke ha han å løpe sammen med, for det er jo ett litt annet tempo hos han :/

Noen fler som har lyst til å bli med?

Sommerklem til alle som stikker hodet innom

Jeg skal hvertfall ikke gi opp, dette skal fullføres om jeg så må krabbe over målstreken hehehehe

Vurdert til: av 351 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Idag har jeg vært på motivasjonsforedrag. Dro innover til Oslo sammen med en arbeidskollega/venn, også plukket vi opp en ungdomsvenninne ved Holmen. Det var utrolig koselig å møte igjen venninnen. Over 20 år siden (nekter å telle helt nøyaktig) vi så hverandre sist, og tonen var der med en gang

Vi var spente på dette foredraget, og lurte veldig på hva vi gikk til. Men, det var helt rått. Øyvind Hammer, også motivator for Ole Einar Bjørndalen holdt oss i ånde i over 3 timer…. tiden har vel aldri gått raskere.

Måtte jo selvfølgelig kjøpe boken, og i den skriver Ole E. Bjørndalen “Øyvind Hammer fikk meg til å forstå at trening av det som sitter mellom ørene er ett av de fremste suksesskriteriene for å bli best.”

Han satte spikeren rett på hodet, gang på gang. Så får dere noen gang muligheten til å gå på ett av hans foredrag, så anbefaler jeg det på det sterkeste. Du føler deg supermotivert og glad når du går derfra.

Nå må jeg bare huske hjemmeleksen vi alle fikk:

Ha motivasjonsmøter med oss selv 3 ganger hver dag, i 10 dager. Der skal vi fortelle oss selv om “Jeg liker meg fordi….” og “Jeg er stolt av meg selv fordi….” Dette skal vi gjøre fordi vi har masse “sannheter” i hodene våres som vi tror på, som f.eks. jeg klarer ikke ditt, eller datt. Det går hvertfall ikke ann, sånn og slik…. Så vi må snu sannhetene

Han kommer med en egen hjemmeside dere kan besøke etterhvert (den er ikke oppe og går helt ennå tror jeg, så jeg kan komme tilbake med siden senere) Men, han er å finne på facebook her:

http://www.facebook.com/notifications.php#/group.php?gid=73888390994

Anbefales på det varmeste!

Vurdert til: av 572 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ivar Johansen er internasjonal leder i SV. Han er medlem av Oslo bystyre og bystyrets finanskomite. Han er nå inne i sin 6. periode som medlem/ varamedlem for SV i Oslo bystyre. Ivar kom inn i bystyret fra høsten 1987.

På ett eller annet tidspunkt har jeg meldt meg på nyhetsbrev når jeg har vært på bloggen hans, som dere sikkert skjønner så brenner jeg litt ekstra for narkomanipolitikken (har en bror som er narkoman bl.a)

Så i den forbindelse tenkte jeg at jeg skulle dele bloggsiden hans med dere, siste nytt er at han har sendt byråden en utfordring: Pusj heller sosialarbeidere på de narkomane, framfor politifolk…. 

Byråd Sylvi Listhaug og politisjef Kåre Stølen er dundrende uenige i hvordan narko-miljøet skal bekjempes. Listhaug vil at narkomane skal taues inn av politiet. – Vi kan ikke arrestere folk bare fordi de ser litt skumle ut, sier Stølen til Dagsavisen.

Les hele stykket her hos han:  http://www.ivarjohansen.no/temaer/rus/1864-listhaug-narkomane.html

(Ellers vil jeg bare informere om at jeg har det bra, men har det bittelitt travelt om dagen så jeg er ikke her inne så ofte)

Klem til alle

Vurdert til: av 134 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun prøver å gjøre seg usynlig. Ser seg forsiktig rundt, øynene hennes møter mine…. jeg ser ned.

Han sitter rett ovenfor henne. Han sitter og river billetten sin i stykker, bit for bit. Og kaster bitene på henne, bit for bit. Sammen med spydighetene, ord for ord. Mot henne og hennes hudfarge. Ingen sier imot han.

Kjenner hjertet mitt begynne å slå fortere og knærne mine begynner å skjelve, slik de alltid gjør når jeg blir sint, virkelig sint. Jeg begynner å rive t-banebilletten min i bittesmå biter. Jeg kjenner at hendene mine blir klamme og svette. Det nærmer seg holdeplassen jeg skal gå av. Jeg står og holder meg i midtstangen. T-banen stopper og jeg går bort til mannen/gutten som sitter der med det ekle, sleske smilet sitt.

Jeg ser han inn i øynene så kaster jeg billettbitene i ansiktet på han og sier, “liker du det?”

Han blir paff, for paff til å bli sint. Så snur jeg på hælen og går ut. Jeg hører noen folk ler høyt og noen klapper.

De skulle nok likt og gjort det samme……

Ser ansiktet hennes gjennom vinduet når de kjører av gårde. Øynene hennes smiler, på en trist måte.

….Jeg smiler trist tilbake

Vurdert til: av 393 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende