av in lørdag, april 29th 2006 Lagret under: perzmo
Jeg har alltid vært glad i å synge. Synger støtt og stadig, over alt.
Eneste problemet er at jeg kan IKKE synge, selv kråker synger bedre *sukk* Høres vel litt ut som en Bonnie Tyler som har drukket whisky tett en ukes tid.
Når minstejenta mi var rundt 5-6 år og jeg skulle synge nattasang så tittet hun opp på meg å sa " mamma, MÅ du synge i kveld?" Jeg sang ikke så ofte etter dette hehehe og hun hadde heller ikke så mye mareritt…….. mulig det var en sammenheng her???!!!
Kan DU synge? Og hva liker du å synge? Jeg brukte å synge "du skal få en dag i mårrå" som nattasang, den er jo såååååååååå fin (når noen andre synger den hihihi)
Syyyyyyng med den stemmen du haaaaaaaaaaaaaaaaaaar
av in tirsdag, april 18th 2006 Lagret under: perzmo
Nok en gang har du stillt opp for meg og mine.
Det har du gjort siden du kom inn i livet mitt når jeg var 8 år. Orker ikke tenke på hvordan livet hadde vært hvis du ikke hadde gjort det.
Husker hvordan vi så tegnefilmer, naturfilmer, Elvisfilmer og Cowboyfilmer sammen, ingen ler så godt av tegnefilmer som du
Alle gangene jeg kom til deg med mine små og store problemer, hvordan du lagde frokost på senga eller med en gang jeg sto opp. Hvordan du viste meg at jeg var verdt å være glad i.
Hvordan du gikk i mellom meg og mamma når hun var på vei til å dra meg i håret eller gi meg en fik. Eller når hun kallte meg ting som man ikke kaller ett barn. Alltid var du der og forsvarte. Etterhvert som jeg ble eldre så forsvarte du henne mot meg, da jeg ble stor nok til å svare henne på samme måte som hun svarte/snakket til meg.
Av og til skjønner jeg ikke at du har holdt ut de 25 årene dere fikk sammen, du var glad i henne sa du, og glad i meg og broren min. Kunne jo ikke gå fra dere. Jeg tror dere hadde mange fine stunder sammen også, og det er godt å tenke på for du fortjener å ha det godt.
Har aldri møtt ett ærligere og snillere menneske noen gang. Det er faktisk ikke mange som leverer ett klippekort på togstasjonen når de finner det, eller lommebøker når de finner det. Du tviler aldri, nøler ikke èn gang, men leverer til rette vedkommende o.l.
Men du er merket, hver gang du har tenkt å komme hit så spør du om det kommer noen andre, du er redd for å være deg selv, redd for hvordan du snakker, redd for om du snorker, redd for om du spiser stygt….. også du da! Alle synes jo du er en av de mest fantastiske menneskene de har møtt etter at de har møtt deg. Men, jeg antar at 25 år med kritikk fra mamma har merket deg veldig…. det har nok ikke vært lett å være støtdemper i disse årene….. støtdemper for meg. Jeg er deg evig takknemlig, men trist for alt hva det har gjort med deg.
Og ungene mine….. hvor mange ganger har du ikke stillt opp der? De kunne ikke fått en bedre morfar "musse" som min eldste døpte deg. Aldri nei i din munn når det gjaldt å være barnevakt, eller når de har trengt deg og villet komme på besøk. Og nå sa du ja igjen, yngstejenta som ikke fikk reist til pappaen sin og som synes det var flaut å gå på skolen når hun hadde fått en ekstra uke fri for å dra til pappa. Du åpnet armene igjen og sa kom du jenta mi. Tusen takk musse! Jeg kunne ikke fått en bedre stefar enn deg, kunne jeg valgt en biologisk forelder, så ville jeg valgt deg!
av in søndag, april 16th 2006 Lagret under: Ukategorisert
Vel da har jeg sett mitt første Tore på sporet….. for ett puddingprogram!! Snørr og tårer i stua her *sukk* Ut å pusse nesa og tørke tårene
Siste programmet for i år var det også, og det har gått i 10 år ??!! Merkelig at jeg ikke har fått med meg dette før. Vel, vel… hvem vet, kanskje det kommer flere episoder? Ikke sikkert jeg får det med meg da, men de gjør faktisk en flott jobb med å finne tilbake til familie for mennesker som lengter etter å finne sine røtter. Kanskje jeg skal se om jeg finner min lillebror? Hvis ryktene stemmer at jeg har en. Prøvde en gang tidligere, men ga det opp etter møtet med byråkratiet. Ga nok litt for lett opp. En eller annen gang skal jeg nok gjøre det
Middagstid Arne Matglad går syngende ut på kjøkkenet
av in lørdag, april 15th 2006 Lagret under: perzmo
"Lille mennesket, dytte innpå så mye" sier min mann til meg og ler….. Vel…. er man arne matglad så er man.
Dessuten så er det MAAAANGE timer siden middag, en utrolig deilig middag mmmmmm blir nesten litt sulten ved tanken. Og det er jo kjempelenge siden jeg har spist mandelpudding også…. Og den Gjende karamell/sjokolade kjeksen har jeg hatt lyst på siden i natt når jeg var inne på Memento Morihttp http://www.vgb.no/1192/perma/49309/ sin side og leste….. og jeg klart jo ikke stoppe før den var tom *sukk*
av in fredag, april 14th 2006 Lagret under: perzmo
Tenk deg at du står der med håret fullt av balsam og hele kroppen full av såpe…. Så blir vannet kaldt…. og du er hjemme hos foreldrene til kjæresten din!
Pratet nettopp med eldste datteren min, og det var nettopp det som skjedde. Hun fortalte meg nettopp dette på mobilen. Og som den gode mor jeg er så lo jeg godt hihihihi ÅHHHH jeg visste du kom til å le, sa hun.
Men jeg ser ansiktsutrykket hennes for meg når det kalde vannet kommer, kjenner ingen som kan se så sur og sinna ut. Men, gudskjelov så har hun nå begynt å kunne le av seg selv, vi prater en del om det. Jeg har fortalt henne om at du kan ikke regne med å gå gjennom livet uten å drite deg ut MINST 10 ganger. Som når jeg gikk på en lyktestolpe eller når vi låste oss ute i november (hele familien) i t-skjorte og barbeint og måtte ha låssmed for å skifte lås hihihi og når han først sa "har du legimitasjon?" Nei, jeg bruker ikke ta med meg det ut når jeg skal i garasjen hehehe. Det gikk jo bra.
Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
VG Blogg er en tjenesten levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Moderator
Ansvarlig redaktør: Espen Egil Hansen / Administrerende direktør: Jo Christian Oterhals
Sentralbord VG: 22 00 00 00