Nok en gang har du stillt opp for meg og mine.

Det har du gjort siden du kom inn i livet mitt når jeg var 8 år. Orker ikke tenke på hvordan livet hadde vært hvis du ikke hadde gjort det.

Husker hvordan vi så tegnefilmer, naturfilmer, Elvisfilmer og Cowboyfilmer sammen, ingen ler så godt av tegnefilmer som du :)

Alle gangene jeg kom til deg med mine små og store problemer, hvordan du lagde frokost på senga eller med en gang jeg sto opp. Hvordan du viste meg at jeg var verdt å være glad i.

Hvordan du gikk i mellom meg og mamma når hun var på vei til å dra meg i håret eller gi meg en fik. Eller når hun kallte meg ting som man ikke kaller ett barn. Alltid var du der og forsvarte. Etterhvert som jeg ble eldre så forsvarte du henne mot meg, da jeg ble stor nok til å svare henne på samme måte som hun svarte/snakket til meg.

Av og til skjønner jeg ikke at du har holdt ut de 25 årene dere fikk sammen, du var glad i henne sa du, og glad i meg og broren min. Kunne jo ikke gå fra dere. Jeg tror dere hadde mange fine stunder sammen også, og det er godt å tenke på for du fortjener å ha det godt.

Har aldri møtt ett ærligere og snillere menneske noen gang. Det er faktisk ikke mange som leverer ett klippekort på togstasjonen når de finner det, eller lommebøker når de finner det. Du tviler aldri, nøler ikke èn gang, men leverer til rette vedkommende o.l.

Men du er merket, hver gang du har tenkt å komme hit så spør du om det kommer noen andre, du er redd for å være deg selv, redd for hvordan du snakker, redd for om du snorker, redd for om du spiser stygt….. også du da! Alle synes jo du er en av de mest fantastiske menneskene de har møtt etter at de har møtt deg.  Men, jeg antar at 25 år med kritikk fra mamma har merket deg veldig…. det har nok ikke vært lett å være støtdemper i disse årene….. støtdemper for meg. Jeg er deg evig takknemlig, men trist for alt hva det har gjort med deg.

Og ungene mine….. hvor mange ganger har du ikke stillt opp der? De kunne ikke fått en bedre morfar "musse" som min eldste døpte deg. Aldri nei i din munn når det gjaldt å være barnevakt, eller når de har trengt deg og villet komme på besøk. Og nå sa du ja igjen, yngstejenta som ikke fikk reist til pappaen sin og som synes det var flaut å gå på skolen når hun hadde fått en ekstra uke fri for å dra til pappa. Du åpnet armene igjen og sa kom du jenta mi. Tusen takk musse! Jeg kunne ikke fått en bedre stefar enn deg, kunne jeg valgt en biologisk forelder, så ville jeg valgt deg!

Takk for at du kom inn i mitt liv.

Klem

Tips oss hvis dette innlegget er upassende