Så satt jeg der i bilen da, på vei hjem fra jobb. Ante fred og ingen fare.
Det var en deilig dag, jobben hadde gått fint og jeg sang høyt til musikken fra radioen. Solen skinte så jeg måtte ha solbriller og jeg tok ned solskjermen……. det var da det hendte….. Jeg kjente hjertet nesten stanset, før det begynte å hamre i full fart. Følte hvordan all farge forsvant fra ansiktet mitt. Svetten piplet fram på pannen min og jeg kjente meg svimmel…
Jeg konsentrerte meg for å holde bilen på veien, måtte få stanset den…. der ja, ett busstopp… kjørte inn…
Og der….. på solskjermen….. der satt han…… edderkoppen…. JA, en Edderkopp!
Fikk fiklet av meg bilbeltet og kommet meg ut av bilen, snur meg og ser inn, da har den hoppet ned på setet som jeg satt på for 10 sekunder siden *gåsehud*
Finner noe jeg kan prøve å få jaget den ut med, den er rask – lynrask og hopper ned på gulvet. Jeg biter tennene sammen og stikker hånden ned for å skyve setet bakover, det går bra…. den glefser ikke til seg en bit fra hånden min.
Der… der er han, prøver å skyve han ut, tar tak og vipper til, hvorpå han havner i rommet på døra – også der da, hvor jeg putter all søpla mi. Jeg lirker ut en papirbit ut etter den andre….. ahhhh der er han, noe forkrøplet. Jeg antar jeg var litt hardhendt i min redsel, også jeg som hadde tenkt til å bare jage den ut…. ja ja, ut med den og tråkker på den….. kan jo ikke pine den stakkars eklingkoppen da!
Av og til er det godt å ha dårlig kortidshukommelse, for når jeg hadde kommet meg hjem, så hadde jeg glemt det……. for en stund *grøss*
av 43 lesere
