Satt å leste inne hos mimmi534, og skulle svare…. men svaret ble så langt og følelsene kom litt over meg så jeg laget ett eget innlegg om det.

Jeg vet hva jeg ville gjort hvis jeg hadde fått dødsdommen.

Mistenker min mor for å ha gjort det samme for 9 år siden. Dagen før hun døde hadde hun vært på sykehuset. Hun så meg inn i øynene og sa "Nå orker jeg ikke mer" Jeg prøvde meg selvfølgelig med å si "slutt å tull da, dette greier du".

Men…. i ettertid har jeg mange ganger tenkt på dette, vi fikk på en måte skværet litt opp, fortalt hverandre at vi var glad i hverandre og beklaget at vi kranglet så mye (vi har hatt en tøff fortid sammen, 5 minutter i samme rom så ble det krangel)

Øynene hennes….. de var … døde. Og man kan si mye rart om min mor, men øynene hennes var så levende, gnistrende….. utenom da. De var helt livløse…

Og dagen etter var hun død, de obduserte henne ikke, de sa det var hjertestans. Og det var det nok også…. på en måte…

Men, hvorfor låse soveromsdøren sin da? Hun hadde gjort det i ca. 14 dager før hun døde… hver kveld, låst denne døren. Jeg har jo min teori om det…for..

noe av det siste vi pratet om i bilen når vi satt der å beklaget osv…. hun sa pass på Magne (stefaren min)…. klart jeg skal sa jeg. Hun visste at det ville blitt for tøfft for han å finne henne, og ordne opp…. og jeg bodde i blokka ved siden av de og vi hadde like nøkler til soverommet.

Så han ringte meg på morningen og sa "hun svarer ikke", og han fortalte at døren var låst. Så jeg tok med meg nøklene og ungene som jeg skulle til å kjøre på skole og barnehage…. det slo meg ikke en eneste tanke på at hun kunne være død… merkelig…

Det var tøft, men jeg tror hun hadde tatt ett valg. Jeg tror hun hadde fått vite på sykehuset dagen før at hun ville gå en smertefull død i møte. Min mor var veldig rett fram, og hadde helt sikkert krevd å få vite rett fram hva hun kunne vente seg, og deretter tatt ett valg.

Når folkene fra legevakten kom så fikk jeg vite at hun hadde fått det veldig vondt hvis hun hadde levd lenger, at hun tross alt var heldig når hjertet stanset mens hun sov.

Alt dette er selvfølgelig bare antagelser….. men, hun var en kvinne som likte å bestemme, så jeg tviler på at ikke hun selv ville bestemme hvordan hun skulle gå ut av denne verden. Og at hun ville gå ut med hodet hevet og ikke neddopet av morfin.

 Jeg ville tatt samme valget, hvis jeg kunne velge.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende