Hun prøver å gjøre seg usynlig. Ser seg forsiktig rundt, øynene hennes møter mine…. jeg ser ned.
Han sitter rett ovenfor henne. Han sitter og river billetten sin i stykker, bit for bit. Og kaster bitene på henne, bit for bit. Sammen med spydighetene, ord for ord. Mot henne og hennes hudfarge. Ingen sier imot han.
Kjenner hjertet mitt begynne å slå fortere og knærne mine begynner å skjelve, slik de alltid gjør når jeg blir sint, virkelig sint. Jeg begynner å rive t-banebilletten min i bittesmå biter. Jeg kjenner at hendene mine blir klamme og svette. Det nærmer seg holdeplassen jeg skal gå av. Jeg står og holder meg i midtstangen. T-banen stopper og jeg går bort til mannen/gutten som sitter der med det ekle, sleske smilet sitt.
Jeg ser han inn i øynene så kaster jeg billettbitene i ansiktet på han og sier, “liker du det?”
Han blir paff, for paff til å bli sint. Så snur jeg på hælen og går ut. Jeg hører noen folk ler høyt og noen klapper.
De skulle nok likt og gjort det samme……
Ser ansiktet hennes gjennom vinduet når de kjører av gårde. Øynene hennes smiler, på en trist måte.
….Jeg smiler trist tilbake





